Bli sunnere, det er ikke vanskelig

Her ser vi en annen variasjon av kostsirkelen (her: kosttrekant). Vi ser at den ruta som er størst (brød, meierierprodukter, poteter) skal vi ha mest av. Så kommer vi til grønnsakene som vi skal ha mye av, men ikke like mye som brød osv. Så er det fisk og kjøtt. Dette må vi spise for å få et sunt og variert kosthold. Lykke til folkens!!

Har du tenkt å bli sunnere er det viktig å ha gode matvaner. små måltider, ca. 5 om dagen, gjør sånn at kroppen kan forbrenne kaloriene uten å lagre dem som fett. Vi burde unngå å spise mye "tomme" kalorier og sukkerrike matvarer. Disse matvarene gjør at du får mye energi på kort tid, men så synker energinivået drastisk etter et par timer. Brød er "gode" karbohydrater som man for god energinivå i lang tid. I tillegg bør man drikke mye vann. Spis mye fibberikt mat og grønnsaker. Man burde også droppe mettet fett (margarin osv) og bytte den ut med umettet fett som olje.

I tillegg til dette må man røre på seg. Mosjon er like viktig som det man spiser i et sunt kosthold. Det hjelper oss i forhold til trivsel, overvekt, diabetes og minsker risikoen for hjerte- og karsykdommer. Når du trener øker du energiforbruket og det gir økt tap av kroppsfett og bevarer musklene dine.

Med tanke på kostholdet

Alle trenger et sunt kosthold. Et sunt kosthold vil si at kostholdet må dekke våre behov for nødvendige næringsstoffer, og blodsukkeret må være på et bra nivå. Ved bra matinntak skal man også ha en bra vekt. Ikke overvektig men heller ikke undervektig. Et sunt kosthold er viktig for hverdagen og helsen din! :)



Kaloribehovet (energibehovet) ditt bør være på 30kcal per kg kroppsvekt hver dag. Hvis du veier 70kg kan du skrive det som: 70 x 30 = 2100 kcal. Da er det "riktige" kaloriinntaket 2100kcal.



Energien vi får kan vi få fra tre grupper:

• proteiner: 1g gir 4kcal


• fett: 1g gir 9kcal


• karbohydrater: 1g gir 4kcal

Når vi spiser bør vi få i oss alle disse, for å få et variert kosthold. 50 - 60 % av energien bør komme fra karbohydrater, 10 - 20 % fra proteiner og 30 - 35 % fra fett. Dette er en veldig omdiskutert sak, og det er ingen fasit svar på dette. Men som sagt så er variasjon sunt.

Kategorisering

Nå skal vi prøve å dele inn proteiner. Vi kan dele de inn i to grupper.

• Fibrøse proteiner: denne gruppen består av proteiner med laaange og rette proteiner, og ofte med repeterende aminosyresekvens. Disse proteinene har en svært stor betydning for cellenes struktur, og kan også kalles for strukturelle proteiner. De er viktige for muskler, bindevev, leddbånd, hud og hår mm. Eksempler på noen av disse proteinene er: kollagen (i bindevev og brusk), keratin (i hår og negler) og myasin (i muskler).

• Globulære proteiner: denne gruppen har en mer komplisert struktur. De folder seg sammen til kompakte enheter, eller "nøster". Disse strukturene har ofte bestemte områder hvor selve proteinaktiviteten foregår. De globulære proteinene er de fleste enzymene, transportproteiner (albumin og trasferrin), hormoner, immunoglobuliner (antistoffer) og kaseinet (i melk).

Hvordan bryte ned proteiner?

Kroppen må også bryte ned og fordøye proteinene. Dette blir gjort for å skille ut de proteinene som ikke fungerer, for å danne energi, og for å danne nye proteiner av aminosyrer. Prossesen av at proteiner spaltes kan vi kalle for hydrolyse. Det er enzymer som tar seg av denne jobben, nærmere bestemt proteaser (en type enzym). Vi finner mest av disse enzymene i magen, hvor maten blir brutt ned. I tarmen blir proteinene brutt ned til aminosyrer (og oligopeptider). Fra tarmcellenes overflate tas stoffene opp og føres direkte inn i organismen via blodet. Aminosyrene kan bli brukt til å danne nye proteiner eller energi.

Ganske så kult.